Historien om Jonas Som Falt Mellom to Stoler

Det var en gang en mann som het Jonas, hans største ønske i livet å bli statsminister. En dag når Jonas var liten satt på guttrommet og tenkte på hva han ville bli når han ble stor. Han ville aller mest å bli statsminister, men han ville også bli rik. «Det er bedre å være rik og frisk, enn å være fattig og syk». Tenkte han. Jonas ønsket at det var like lett å øke bankkontoen sin som å legge på seg av å spise iskrem. Han så på sine venners luksuriøse liv og kunne ikke forstå hvorfor det var så lett for dem å tjene penger, mens han alltid hadde det vanskelig. Han drømte om å kunne kjøpe alt han ønsket seg uten å bekymre seg for prisen. Han ville kunne reise verden rundt og oppleve alt det den hadde å by på, uten å måtte spare i årevis for å ha råd. Men så skjønte han at suksess ikke alltid kommer lett. Det krever hardt arbeid, flid og utholdenhet. Han innså at det å øke bankkontoen var ikke så lett som å spise iskrem, men at det var verdt innsatsen for å nå målene sine.

Så han begynte å jobbe hardere, å lære seg mer om økonomi, investeringer og politikk. Han investerte hele arven sin på 24 millioner kroner og han begynte å se resultater. Han kjøpte seg de tingene han hadde drømt om, han reiste verden rundt, og han var endelig i stand til å nyte livet uten å bekymre seg for penger. Han hadde attpåtil fått jobb som lederen i et parti, og til slutt ble han statsminister.

Jonas ble en politiker som ofte blir beskrevet som å være i en posisjon der han må navigere mellom å følge folkets vilje og å følge sine egne interesser. Det kan være at han er i en posisjon der han må ta avgjørelser som ikke alltid er populære, men som han mener er det beste for landet og folket han tjener.

Det kan være at han er i en situasjon der han må velge mellom å gjøre det som er populært, men som ikke nødvendigvis er det beste for landet, og å gjøre det som han mener er det riktige, selv om det kan være mindre populært.

Du Jonas, du Jonas, du Jonas…. Du blir dratt mellom to verdener, en fot i hver leir. Jonas faller på denne måten mellom to stoler fordi han på den ene siden blir tvunget til å velge mellom å gjøre folkets vilje og på den andre det å gjøre det som er det beste for landet.

Hva er det Jonas prøver å gjøre? Ta for eksempel dette rimet fra stolleken:

Rundt en ring av stoler vi går, velgeren og lederne i en og samme båt! «Stolleken er en morro lek», «spesielt fordi jeg er så flink, jeg er så rask, de andre klarer ikke fort nok med!», når musikken starter er det bare en stol som består.

Hva er det du prøver å gjøre? En dag så sitter du der slank og fin samt lean & mean, på stolen. Musikken er av. Du stoler på stolen, selv om du ikke har laget den selv. Men det er den som holder deg oppe. Du må jo tenke at «stol-teknikerne har skrudd den sammen skikkelig!».

Men hva er det du ser der borte—en annen stol, en tøffere stol, en tronestol i Sveits; «Den vil jeg heller sitte på!» tenker du mens musikken starter. «Jeg fortjener den», «jeg har jo korsfestet meg selv i Nordmarka som en asketisk helgen».

En etter en så fjernes stolene og en etter en forlater deltakerene. Jonas tenker «Jess, jeg er best, Jeg kommer til å sitte på stolen og vinne!».

Til slutt er det bare Jonas og én nordmann står. Bare én stol på deling til begge dem? «Nei!» tenker Jonas; «denne er til meg!» Han reiser seg fra sin stol når musikken starter. Midtveis i musikken snubler han i skolissen på sin venstre fot! Skopusser-gutten hadde løsnet lissene når han fikk dem pusset på Karl Johan samme dag før han kom.

Mens han snubler detter Jonas mellom stolene, i fallet gaper han opp munnen sin og måper. Midveis i sitt fall, med ryggen først– når halebeinet og bakhodet treffer gulvet nesten samtidig–tenker han inni sitt hode: «Men jeg ville jo bare aller mest bare bli statsminister.»